Saga’r: I drømmenes fotspor

På våre reiser rundt i land og strand, har vi funnet mange steder vi har likt oss godt. Og her har jeg begynt å oppleve mer av det jeg må kalle min EVNE. Jeg har fått litt mer tiltro til meg selv, til å forstå hva som foregår og kunne forklare hva jeg mener jeg gjør. Jeg plukker opp historier. Jeg tror jo på en form for reinkarnasjon, hedninger har en tendens til det; Vallhall og evig fight, gjenoppstå og drikke hele natta og alt det der. Så hadde de jeg får historier fra bare vært meg i en eller annen form, så måtte det jo hatt noe for seg. Men det er ikke bare det, jeg får fra mennesker jeg umulig kan ha noe forhold til. Og tidsintervallene er sinnsyke, de eldste jeg kan tidfeste sånn cirka, er fra før siste istid og fra en tid da skogen i Norge besto av bregner.
Dette er min fortelling av deres historier. Noen ganger opplever jeg deres verden sett inne fra deres øyne, med deres holdninger og tanker rota til inni alt. Andre ganger er det som å se innspilingen av en film fra sidelinja, jeg ser hva som skjer med hovedpersonene samtidig som jeg føler deres følelser. Skremmende, voldsomt og har gitt mange netter fulle av mareritt. Jeg veit aldri helt hva jeg opplever, mange ganger må ting kverne litt rundt blant de små grå før jeg finne hue og hale på det. Og for det meste så skjer dette mens jeg er våken; ofte trenger jeg en natt med å la underbevisstheten jobbe før jeg helt har styr på ting. Andre ganger kan jeg fortelle fortløpende hva som skjer, nesten som jeg ser handlingen overlappe min egen virkelighet. Noen av historiene her er fra mine egne drømmer, eller mer mareritt, de er uten mål og mening.
Uansett hva du som leser dette føler med drømmer, reinkarnasjon, sjeler som ikke går videre og alt sånt, møt historien med et åpent sinn. Det jeg skriver er ingenting som kan bevises eller motbevises, jeg skriver de historiene jeg får. For å unngå at det blir for akademisk, har jeg valgt å legge det inn i en roman, også for å lage min egen historie ut av det.
Les boka, kos deg, gi deg selv noen timer i en verden som kanskje er fantasi, den kan kanskje åpne noen dører i ditt sinn også. Hvem vet, kanskje vi møtes et sted på veien, I Drømmenes Fotspor.