Når enden ikke er god

Forfatter Nick Shenan, intervjuet av Bjørn Borg Kjølseth

Nick Shenans «Når noen slår et menneske i hjel» er en knakende god krim som jeg allerede har gitt bort som gave og delt med flere av mine bekjente. Det jeg likte spesielt godt, er at boken holder på spenningen til siste slutt, og ikke – som i mange andre bøker jeg har lest – til slutt gir opp og løser hele plottet i løpet av et par skuffende sider. Og – spoileradvarsel – det er ingen happy ending.

Jeg var nysgjerrig på å få høre om historien bak boka, og kontaktet Nick og avtalte et intervju på Zoom.

Nick forteller at ideen til boka kom da han hørte en anekdote om en ulykke der noen var blitt alvorlig skadd, og det var uklart hva som hadde skjedd. Så tenkte han – som mange andre forfattere – «hva hvis …», og vred på hendelen slik at noen ble drept. Derved var kjernen i plottet på plass: Hvem skjøt Anita Sjøstrand? Var det den sosialt umodne bygdeoriginalen eller den voldelige ektemannen?

Nick innrømmer at de første versjonene av manuskriptet var naive og platte, både når det gjaldt plott og språk, og han fikk avslag på avslag da han begynte å sende inn til forlag. På den tiden, før årtusenskiftet, var imidlertid forlagene rause med tilbakemeldinger, og Nick sugde til seg det han fikk av forbedringsforslag. Plottet ble utvidet, og flere mistenkte ble flettet inn. En elsker med stemmer i hodet. En vanæret innvandrer. Fortellerstilen ble også kraftig forbedret, og Nick lærte å aktivere sitt passive ordforråd. I 2006 hadde han nådd et slikt nivå at han ble innkalt til et intervju hos Aschehoug.

Det kom ingen bokavtale ut av besøket hos Aschehoug, men Nick fikk mange tips, blant annet ble han anbefalt boka «Stein on Writing», en lærebok for vordende forfattere. Den ble sentral for ham, og lærte ham mange grep og triks en forfatter bør ha i verktøykassen.

Til tross for økende litterær kvalitet fikk Nick aldri napp hos noen forlag, verken store eller små. De innholdsrike tilbakemeldingene ble også erstattet med standardiserte svarbrev. For å komme videre begynte Nick derfor å kjøpe tjenester hos profesjonelle redaktører. Da han mente boka var klar for utgivelse, valgte han å bli Indie-forfatter framfor å gå en ny runde med de etablerte forlagene. For å få hjelp med det tekniske og praktiske kjøpte han en pakkeløsning hos selvpubliseringsforlaget Kolofon, som han er rimelig fornøyd med. Boka var ferdig i 2022, cirka 25 år etter at Nick startet skriveprosessen. I 2023 kom den også som lydbok, innlest av Jorunn Westeraas, og i 2024 ble lydboka tilgjengelig på Storytel.

Som i de fleste spenningsromaner er det mange karakterer med opplevelser som fletter seg i hverandre, og historien foregår på flere tidsplan. Dette bidrar til å holde spenningen oppe, ved at leseren veksler på å følge de forskjellige hovedpersonene og problemene de møter. Nick skrev imidlertid ferdig historiene til alle karakterene hver for seg, og flettet dem sammen etterpå. Han forteller at det var svært krevende å sørge for at alt kom i riktig rekkefølge, og hadde ikke annet enn en oversikt i et regneark å hjelpe seg med. Først etter at han ble medlem i NorgesIndieforfatterSentrum, ble han oppmerksom på at det finnes spesialverktøy til å organisere manuskripter, som for eksempel Scrivener.

Boka inneholder scener fra mange forskjellige miljøer, og Nick beskriver alt troverdig, uten at han hevder å ha personlige erfaringer med verken bygdedyr eller patriarkalske innvandrere. Men, som han sier, gjennom livet samler man inntrykk og bygger forståelse av hvordan forskjellige elementer i samfunnet fungerer. Og faktaopplysninger kan alltids framskaffes med Google.

På spørsmål om han vil mer enn å fortelle en spennende historie, svarer Nick at boka er en hyllest til den som tenker selvstendig og tør å stå opp for sine egne meninger, og en protest mot religiøst og kulturelt trangsyn som holder mennesker nede.

Å selge bøker har vært mye vanskeligere enn Nick har sett for seg. Å få omtale i dagspressen har vært umulig, og selv når bokbloggere triller femmere på terningen, resulterer det ikke i salg av mer enn et par eksemplarer. Men det er ikke pengene om å gjøre, for meg er det store poenget med skrivingen å få dele en historie og et budskap med andre, avslutter Nick. Nå er han i gang med neste bok, som også blir befolket med fanatikere som er overbevist om at deres syn på verden er det eneste riktige. Den vil åpne med setningen «Det var den tjuesjette februar at jeg bestemte meg for å drepe en del mennesker.»

Jeg gleder meg til å lese den neste boken også …