Sistemann stenger porten

Forfatter Lisbeth Sunde anmelder Sistemann stenger porten av Bjørn Borg Kjølseth og Jan Brynjulf Sørensen.

Året er 2001. IT-boblen er på sitt høyeste, og drømmen om raske penger og teknologisk revolusjon blender mange. Men bak glansbildet skjuler det seg en virkelighet preget av nådeløs konkurranse, skitne spill og grådighet. Kjølseth og Sørensen tar oss med inn i denne verdenen i sin spennende cyberthriller «Sistemann stenger porten».

Sistemann stenger porten
Sistemann stenger porten

Handling:

Vi møter Tore Hallvik, en sliten utviklingssjef i IT-selskapet Prisma. Han jobber døgnet rundt med det prestisjetunge prosjektet kPlan, et styringsverktøy for offentlig sektor. Men under overflaten lurer mørke krefter. Tidspress, urimelige krav og et nådeløst arbeidsmiljø tærer på Tore. Han blir dratt inn i et nett av intriger, sabotasje og maktspill, der innsidehandel og børsmanipulasjon står på agendaen.

Som leser blir jeg fanget inn av stemningen allerede i første kapittel. Det er tidspress i forhold til deadlines, og kamp om å få kontroll på alle oppgavene som bare vokser på seg. Som om det ikke var nok, opplever han avvisning fra forloveden som begynner å få nok av at han prioriterer jobben fremfor henne.

En god del av handlingen i boken synligjør hva det koster å beholde firmaets posisjon som markedsleder. Tore settes i en skvis mellom å bruke tid på å levere faglig kvalitet slik bare han kan, kontra å levere dårlig kvalitetssikrede tjenester for å vinne kontraktene. Dersom det ikke er mulig å tjene raske penger på børsen, er IT-selskapene lite verdt, og masseoppsigelser kan vente like rundt neste hjørne. Vi får også innblikk i hva det koster Tore i privatlivet å måtte leve opp til helt urimelige krav fra arbeidsgiver.

Miljø:

«Sistemann stenger porten» er ikke bare en spennende krimroman, men også et tidsbilde av en epoke der teknologien endret samfunnet på godt og vondt. Forfatterne skildrer IT-miljøet med imponerende detaljrikdom, og gir oss et innblikk i de skitne spillene som foregikk bak fasaden. Det er tydelig at forfatterne selv kjenner miljøet fra innsiden.

Persongalleri:

Det er tegn på godt litterært håndverk når jeg som leser beholder tilliten til hovedpersonen gjennom hele boken. Både med tanke på det skitne spillet han dras inn i etter som handlingen utspiller seg, men også på grunn av hans generelle karaktertrekk og måten han responderer på de forskjellige utfordringene.

Boken er befriende fri for klisjeer og stereotypier. Kvinnefigurene er sterke og selvstendige, og forholdet mellom Tore og hans forlovede Monika skildres med realisme og innsikt. Selv Tores nærmeste kollega, nettverksansvarlig Annikken Berg, som har et godt øye til ham, skildres som en dyktig kollega i stedet for som et typisk vulgært kvinneobjekt i en hardcore krim.

Struktur og språk:

Boken er delt inn i fem deler, noe som gir en god struktur og oversikt over handlingen. Språket er realistisk og lettflytende, og dialogene er troverdige. Forfatterne bruker effektive virkemidler for å skape spenning og mystikk, spesielt gjennom bruken av «jeg-personen», en mystisk karakter som dukker opp innimellom.

Karakterer:

Tore Hallvik er en kompleks og interessant hovedperson. Som i enhver krim med respekt for seg selv ser vi konturene av en ensom ulv, men med en antihelts kvaliteter i seg. Vi får et godt innblikk i hans indre konflikter og motivasjoner. De andre karakterene er også godt skildret, og bidrar til å skape et levende og troverdig miljø.

Styrker og svakheter:

Bokens styrker er den spennende handlingen, de troverdige karakterene og den detaljerte skildringen av IT-miljøet. Men også plottene og underhistoriene i selve historien er komplekse og originale. Leseren får ledetråder, men spenningen holder seg til siste slutt. 

En svakhet kan være det omfattende persongalleriet, som kan gjøre det litt vanskelig å holde oversikten. Boken har en grei oversikt over persongalleriet bakerst i boken, men kanskje kunne den med fordel vært plassert foran.

Personlig mening:

Jeg ble fanget av handlingen fra første side og boken har et intenst driv som gjorde at jeg ikke klarte å legge den fra meg før den var ferdig lest.

Anbefaling:

Jeg anbefaler «Sistemann stenger porten» til alle som liker raffinert krim, spenningslitteratur og historier med et samfunnskritisk blikk. Boken vil også appellere til de som er interessert i IT-bransjen og dens utvikling rundt årtusenskiftet. Det er en kunst å skape en dirrende spenningsroman med thrillerkvaliteter uten å måtte ty til rå vold og perversiteter som virkemidler.

Til slutt: Om du vil vite mer om prosessen fra ferdig skrevet bok til den ble publisert på eget forlag, Datakrim, så kan du lese om det på Skrivblogg.no